Kjøper du eller leier henger første gang, kommer du fort over begreper som «egenvekt», «totalvekt», «lasteevne», «hengervekt med brems» og «hengervekt uten brems». Tallene står i vognkortet, men hva betyr de egentlig, og hvordan bruker du dem til å avgjøre om en gitt last er lovlig?
Denne guiden tar deg gjennom alle vekt-begrepene, viser hvor de står i vognkortet, og forklarer hvilke tall som styrer hvilke beslutninger.
Begrepene du må kjenne
Egenvekt
Hengerens vekt slik den står tom (uten last). Står oftest som «vekt i driftsklar stand» eller direkte som «egenvekt» i vognkortet, felt G.
Eksempel: en tom tipphenger kan veie 350-700 kg. Det betyr at selv før du legger på noe, har bilen din allerede halvparten av en tom henger å trekke.
Totalvekt
Maksimal vekt hengeren kan ha med last på. Står i vognkort felt F.1.
Totalvekt er et fast tall satt av produsenten. Du kan ikke laste mer enn dette uansett hvor robust hengeren ser ut.
Lasteevne (nyttelast)
Differansen mellom totalvekt og egenvekt. Er totalvekt 1500 kg og egenvekt 600 kg, så er lasteevnen 900 kg.
Lasteevnen er det praktiske tallet du jobber mot når du laster: «hvor mye kan jeg legge på?»
Bilens hengervekt med og uten brems
Hver bil har to tall: hengervekt med brems og hengervekt uten brems. Begge står i vognkortet (felt O.1 og O.2).
«Med brems», typisk 1500-2500 kg for personbil, er det maksimale bilen kan trekke når hengeren har egen påløpsbrems. «Uten brems» er typisk 750 kg, og er for hengere uten brems-system.
Hvilket tall vinner?
Når du sammenligner bil og henger, må alle tre tall stemme samtidig:
- Hengerens totalvekt må ikke overstige bilens hengervekt-grense (felt O.1 hvis henger har brems, O.2 hvis ikke).
- Kombinasjon (bil + henger fullastet) må ikke overstige din førerkortklasse (3500/4250/7000 kg for B/B96/BE).
- Last på hengeren må ikke overstige hengerens lasteevne.
Det laveste tallet styrer
Tenk deg en bil som kan trekke 2000 kg med brems, og en henger med totalvekt 1800 kg og lasteevne 1300 kg. Da er det 1300 kg du kan laste, selv om bilen din ville klart mer.
Sikring av last
Vekt og dimensjoner alene er ikke nok. Lasten må også være forsvarlig sikret iht. forskrift. Tre prinsipper:
- Lasten skal ikke kunne flytte seg under akselerasjon, bremsing eller svinging.
- Krav til strapper: minimum to per kolli, hver med 50 mm bredde og 2000 kg bruddstyrke for tunge gjenstander.
- Lasten kan rage 15 % over hengerens lengde uten merking. Over det kreves rød/hvit reflekterende flagg.
Praktiske tommelfingerregler
- Last alltid med tyngdepunktet over akselen, ikke for langt fram eller bak.
- Strapp lasten i alle 4 retninger (fram-bak-sider).
- Sjekk dekktrykk på hengeren før hver tur.
- På smale veier: regne med at hengeren tar bredere kurver enn bilen.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan finner jeg bilens hengervekt?▾
Vognkortet, felt O.1 (med brems) og O.2 (uten brems). Du kan også slå opp registreringsnummeret på Vegvesens nettsider for å se de samme tallene.
Er egenvekt og totalvekt det samme som tara og brutto?▾
Ja, samme begrep. Egenvekt = tara (hengerens vekt tom). Totalvekt = brutto (maksimal tillatt vekt med last). Lasteevne = differansen.
Hva er forskjell på henger med og uten brems?▾
Hengere med totalvekt over 750 kg må ha påløpsbrems. Bilen din har egne grenser for hva den kan trekke med vs. uten brems. Sjekk vognkortet.
Kan jeg overskride lasteevnen «litt»?▾
Nei. Hengerens totalvekt er en absolutt grense. Overlast øker bremselengde, slitasje på dekk og aksler, og kan gi forsikring-avslag ved ulykke.